Fantastiske , nydelige og helt hinsides dyre Railay beach!
Her har charter turismen tatt rot og deretter har prisene gaatt i vaeret. Det er fremdeles ikke noe dyrt i forhold til norske priser, men sett i et thailandsk perspektiv finner du knapt et dyrere sted. Som du kanskje har plukket opp allerede har vi blitt veldig okonomisk bevisst, kun ligget paa det billigste alternativet, spist den billigste maten etc. den forste maneden levde vi og reiste for knappe 8000 kroner. Men etter at vi ankom sor-Thailand, som er en velsmurt turistmaskin i forhold til nord-Thailand, Laos, Kambo
dsja og Vietnam, har budsjettet blitt litt vel toyd.
Vi tok storbaat fra PhiPhi til Railay. Railay beach bestaar av 2 strender, Railiay East og Railay West, og de ligger paa motsatt side av hverandre, akkurat som paa PhiPhi, bortsett fra at PhiPhi er en oy, mens Railay er en del av fastlandet. (men som bare kan naaes med baat likevel).
Railay East er bukten der baatene ankommer , mens Railay West er hovedbadestranden.
Da vi ankom bukten til Railay East ble alle som skulle inn til land pakket opp i longtail baater, deretter kjort enda et lite stykke for baaten stoppet og vi maatte vasse, med vann til knaerne, den siste biten. Vi var ganske lykkelige over at vi ikke reiste med koffert da for aa si det saann,
da aa vasse i gjormete, steinete vann med en diger sekk bak og en liten sekk foran var nok utfordring i seg selv. I det vi gikk ut av longtail baaten var det en dame fra en av de andre longtail baatene som skled aa datt med sekk og det hele, da var det bare aa holde tunga rett i munnen aa gaa fremover sakte men sikkert.
I forhold til budsjettet hadde vi utrolig flaks! Vi ankom nemlig Railay fra PhiPhi den 31 okt. en dag for hoysesongen startet paa Railay og fikk rom til lavsesong pris for hele oppholdet!
Stranden var nydelig og den forste dagen gikk med til soling og bading.:)
Paa ettermiddagen
dagen etter bestemte vi oss for aa gaa opp til et utkikspunkt og ned til en lagune som ligger et stykke inn i skogen i omraadet. Vi trodde veien dit nesten kom til aa vaere asfaltert, med tanke paa alle familieturistene som bor her, men den gang ei! Det var bare aa begynne aa klatre med en gang. Veien opp til utkikspunktet var rett opp, over rod gjorme og digre rotter (ikke dyret , men det som holder et tre til bakken! hehe 8D) Noe sleipt.!
Utsikten var kjempe fin utover hele omraadet. Pustet paa en liten stunde her for vi , med godt mot, tok fatt paa veien videre ned til lagunen. Den veien var type noe verre, motte flere med odelagte flipfloper som bare hadde maattet snu. Vi tenkte at det kunne da ikke vaere saa ille mens vi skled forbi flere forlatte sandaler paa veien nedover. Da vi var kommet oss velberget ned en glatt gjormete nedstigning og over en likdan flate, saa vi hva de som hadde snudd mente paa: her maatte man rapellere ned 3 stupbratte skrenter, hver med en dybde paa rund 5 m +-, med hjelp av et tau knytt til noen steiner og innsmurt i gjorme.
Alle fire klatret ned den forste nedstigningen, men Camill
a og Eskil maatte snu ved den andre nedstigningen, Camilla hadde bare flipflopper paa saa skjonte godt at hun ike klatret ned !
Jeg og Dag dristet oss videre nedover, men maa innromme at jeg holdt pusten en par ganger paa vei ned. Bergknausene var sleipe og skarpe og fikk man ikke feste maatte man klare aa henge etter tauet med bare hendene. Men vi kom oss ned til slutt, og det var virkelig verdt det! Lagunen aapnet seg foran oss idet vi kom ned den siste stigningen, 
steinene rund var sylskarpe , vannet var kanskje rundt 1 - 1,5 m dypt og bunnen var av gjorme, men idet vi svomte utover mot det blaa vannet og laa oss paa ryggen var det verdt alt strevet. Saa rett opp i en blaa oval med himmel 20 - 30 m over oss. Det vakre med lagunen var ogsaa at det var saa vanskelig aa komme seg ned dit for den var ikke omringet av 100 stk med kameraer, den var bare helt utrolig nydelig fredelig.
Etter lagunen gikk vi paa en annen strand som ligger i omraadet, Pranang Beach. Stedene her er bare fantastiske, Pranang Beach var intet unntak, vannet er turkis og bergene reiser seg rundt .
Paa Railay er det klatring som gjelder om man vil finne paa noe annet enn aa ligge paa stranden, man kan se klatrere over alt. Naturen her er som lagd for klatring, limestone berg av alle mulige former og fasonger gir deg den utfordringen du maatte onske, erfaren eller nybgynner. Aa siden baade Dag og jeg har kunnet tenkt oss aa provd klatring , kunne det ikke vaere noe bedre enn aa prove det akkurat her. Saa vi meldte oss paa et nybegynner klatrekurs som gikk over en halv dag, fra klokken 9 til 13. Det kostet 800 bht.- rundt 180 kr. vil tro et saann kurs hadde kostet litt mer i Norge.:) Kjempeutfordring og ga
absolutt mersmak. Veldig godt aa bevege seg litt naar det ikke blir noe saerlig trening her i det hele tatt. Vi klatret 7 1/2 rute, instruktoren ga oss ikke noe saerlig tid til avslapping innimellom, der var det bare rett opp i neste rute! Det hoyeste vi klatret va opp til 30m , noe som var mer enn nok.:) Vi var rimelig slitne da kurset var ferdig, kondisen er ikke akkurat paa topp, brukte muskle
r vi ikke visste vi hadde.hehe ! Men absolutt veldig morsomt!
Her har charter turismen tatt rot og deretter har prisene gaatt i vaeret. Det er fremdeles ikke noe dyrt i forhold til norske priser, men sett i et thailandsk perspektiv finner du knapt et dyrere sted. Som du kanskje har plukket opp allerede har vi blitt veldig okonomisk bevisst, kun ligget paa det billigste alternativet, spist den billigste maten etc. den forste maneden levde vi og reiste for knappe 8000 kroner. Men etter at vi ankom sor-Thailand, som er en velsmurt turistmaskin i forhold til nord-Thailand, Laos, Kambo
dsja og Vietnam, har budsjettet blitt litt vel toyd.Vi tok storbaat fra PhiPhi til Railay. Railay beach bestaar av 2 strender, Railiay East og Railay West, og de ligger paa motsatt side av hverandre, akkurat som paa PhiPhi, bortsett fra at PhiPhi er en oy, mens Railay er en del av fastlandet. (men som bare kan naaes med baat likevel).
Railay East er bukten der baatene ankommer , mens Railay West er hovedbadestranden.
Da vi ankom bukten til Railay East ble alle som skulle inn til land pakket opp i longtail baater, deretter kjort enda et lite stykke for baaten stoppet og vi maatte vasse, med vann til knaerne, den siste biten. Vi var ganske lykkelige over at vi ikke reiste med koffert da for aa si det saann,
da aa vasse i gjormete, steinete vann med en diger sekk bak og en liten sekk foran var nok utfordring i seg selv. I det vi gikk ut av longtail baaten var det en dame fra en av de andre longtail baatene som skled aa datt med sekk og det hele, da var det bare aa holde tunga rett i munnen aa gaa fremover sakte men sikkert.
I forhold til budsjettet hadde vi utrolig flaks! Vi ankom nemlig Railay fra PhiPhi den 31 okt. en dag for hoysesongen startet paa Railay og fikk rom til lavsesong pris for hele oppholdet!
Stranden var nydelig og den forste dagen gikk med til soling og bading.:)
Paa ettermiddagen
dagen etter bestemte vi oss for aa gaa opp til et utkikspunkt og ned til en lagune som ligger et stykke inn i skogen i omraadet. Vi trodde veien dit nesten kom til aa vaere asfaltert, med tanke paa alle familieturistene som bor her, men den gang ei! Det var bare aa begynne aa klatre med en gang. Veien opp til utkikspunktet var rett opp, over rod gjorme og digre rotter (ikke dyret , men det som holder et tre til bakken! hehe 8D) Noe sleipt.!Utsikten var kjempe fin utover hele omraadet. Pustet paa en liten stunde her for vi , med godt mot, tok fatt paa veien videre ned til lagunen. Den veien var type noe verre, motte flere med odelagte flipfloper som bare hadde maattet snu. Vi tenkte at det kunne da ikke vaere saa ille mens vi skled forbi flere forlatte sandaler paa veien nedover. Da vi var kommet oss velberget ned en glatt gjormete nedstigning og over en likdan flate, saa vi hva de som hadde snudd mente paa: her maatte man rapellere ned 3 stupbratte skrenter, hver med en dybde paa rund 5 m +-, med hjelp av et tau knytt til noen steiner og innsmurt i gjorme.
Alle fire klatret ned den forste nedstigningen, men Camill
a og Eskil maatte snu ved den andre nedstigningen, Camilla hadde bare flipflopper paa saa skjonte godt at hun ike klatret ned !
Jeg og Dag dristet oss videre nedover, men maa innromme at jeg holdt pusten en par ganger paa vei ned. Bergknausene var sleipe og skarpe og fikk man ikke feste maatte man klare aa henge etter tauet med bare hendene. Men vi kom oss ned til slutt, og det var virkelig verdt det! Lagunen aapnet seg foran oss idet vi kom ned den siste stigningen, 
steinene rund var sylskarpe , vannet var kanskje rundt 1 - 1,5 m dypt og bunnen var av gjorme, men idet vi svomte utover mot det blaa vannet og laa oss paa ryggen var det verdt alt strevet. Saa rett opp i en blaa oval med himmel 20 - 30 m over oss. Det vakre med lagunen var ogsaa at det var saa vanskelig aa komme seg ned dit for den var ikke omringet av 100 stk med kameraer, den var bare helt utrolig nydelig fredelig.Etter lagunen gikk vi paa en annen strand som ligger i omraadet, Pranang Beach. Stedene her er bare fantastiske, Pranang Beach var intet unntak, vannet er turkis og bergene reiser seg rundt .
Paa Railay er det klatring som gjelder om man vil finne paa noe annet enn aa ligge paa stranden, man kan se klatrere over alt. Naturen her er som lagd for klatring, limestone berg av alle mulige former og fasonger gir deg den utfordringen du maatte onske, erfaren eller nybgynner. Aa siden baade Dag og jeg har kunnet tenkt oss aa provd klatring , kunne det ikke vaere noe bedre enn aa prove det akkurat her. Saa vi meldte oss paa et nybegynner klatrekurs som gikk over en halv dag, fra klokken 9 til 13. Det kostet 800 bht.- rundt 180 kr. vil tro et saann kurs hadde kostet litt mer i Norge.:) Kjempeutfordring og ga
absolutt mersmak. Veldig godt aa bevege seg litt naar det ikke blir noe saerlig trening her i det hele tatt. Vi klatret 7 1/2 rute, instruktoren ga oss ikke noe saerlig tid til avslapping innimellom, der var det bare rett opp i neste rute! Det hoyeste vi klatret va opp til 30m , noe som var mer enn nok.:) Vi var rimelig slitne da kurset var ferdig, kondisen er ikke akkurat paa topp, brukte muskle
r vi ikke visste vi hadde.hehe ! Men absolutt veldig morsomt! Hadde vi vaert paa Railay lenger enn vi var hadde det nok definitivt blitt mer klatring.
Avslapping på kveldene på koselige små barer der reggea var en gjenganger. Dro igjen fra Railay 4 nov. og over til
Ko Samui hvor vi naa er stasjonert.
1 kommentar:
Så fint bilde av deg på stranden Annee! ;-)))
Legg inn en kommentar